Read this blog in:
Ting jeg gjør i min forsknings-PhD som ikke er forskning (men som antakeligvis lærer meg noe likevel)
For nesten tre år siden startet jeg en PhD i biokjemi. Selv om jeg følte at jeg hadde en god ide om hva jeg begikk meg ut på, tar jeg meg selv i å bruke mer og mer tid på oppgaver som ikke er direkte relatert til labarbeid eller å skrive på avhandlingen min. Dette er ikke ment som klaging, da jeg liker å gjøre de fleste av disse tingene, men av og til stjeler de mye tid som jeg heller ville brukt på eksperimenter.
Å ta en PhD innebærer mange forskjellige oppgaver, og de fleste av dem er både morsomme og interessante. Vi leser litteratur og designer eksperimenter; vi gjør eksperimenter på (våt-)lab og analyserer data. Vi møter andre forskere for å diskutere resultater og får til og med reise for å delta på konferanser. Å være forsker er en variert jobb, og det er nettopp det som gjør den så attraktiv (for meg i det minste). Du får prøve nye ting og har frihet til å velge hva du skal å gjøre og når du ønsker å gjøre det (innenfor visse grenser).
Likevel er det også ulemper ved denne jobben. I løpet av flere år av karrieren er vi kun ansatte ved midlertidige stillinger som PhDs og Postdocs. Dette krever en god del planlegging for å kunne fullføre prosjektet innenfor tidsrammen på 3-4 år med finansiering. Dette betyr også at det kan føles som om hver minste lille oppgave som ikke bidrar direkte til prosjektet, stjeler fra denne tiden. Selv om flere av disse oppgavene bidrar til innlæring av viktige ferdigheter, har de en tendens til å ta opp mye tid, og på det tredje av tre år av PhD-tiden kommer panikken smygende, og ubetalt overtidsarbeid blir uunngåelig.
I dette øyeblikk sitter jeg her og bruker tiden min på å skrive et blogginnlegg som har den hensikt å kommunisere vitenskap og PhD-livet til dere lesere, når jeg i realiteten burde brukt tiden min på «det» viktige eksperimentet. Vi vasker og fyller på med utstyr, har møter for å planlegge arrangementer som konferanser, vi veileder bachelor- og masterstudenter. Det forventes at vi kommuniserer vitenskap til offentligheten og gjør karriere I STEM attraktivt for yngre generasjoner. Det er uten tvil en oppfyllende karrierevei. Likevel er det sjeldent at alle disse viktige ferdighetene skrives ned i en avhandling. Vi nevner det kanskje I CVen vår, men vi får ikke betalt for det, og vi får heller ingen forlengede kontrakter.
Jeg er sikker på at de aller fleste jobber kommer med uforutsette oppgaver og ansvar, og jeg skriver i hovedsak dette blogginnlegget for å poengtere at en PhD er en av dem.
-Oversettelse av Helga Pernille Bergvoll